Sverger, formspring er på en måte kanskje det dummeste jeg har vært borti!
Småjenter som tror de er verdens beste som er frekke mot folk UANSETT hva de skriver, også skriver de et laaangt innlegg senere om hvor dårlig selvtillit de får når noen sender hate. Folk burde ha skjønt nå at hvis du er på formspring så må du godta at folk kan skrive hva som helst til deg, og om du er en smule ustabil, kanskje du ikke burde ha formspring i utgangspunktet.
Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett jenter som har fått for eks '' du er så feit, slank deg'' eller et eller annet sånn som da har lagt ut et bilde av seg i undertøy og skrevet faen meg en kilometer med tekst som begynner med ''jeg er kanskje ikke perfekt'' eller noe også skriver de om hvor dårlig selvtillit de har. la oss være enige, hvis du legger ut bilde av kroppen din på formspring, så kan ikke selvtilliten være et enormt problem.
Og gutter er ikke noe bedre de! kleineste noen sinne er gutta som skriver 3tusen ord om hvor lyst de har på kjæreste og hvor mye de savner en jente eller noe sånn bullshit.
det er så sinnsyyykt kleint, gjør noe med det da, ikke skriv en novelle om hvor trist det er at du ikke har kjæreste.
Og det siste som irriterer meg er formspringkjendiser! eller, noen av de iallfall! De som oppfører seg greit er egentlig null stress men de som har blitt det fordi de har vært frekke mot folk som sender inn spørsmål eller noe sånn, skjønner helt ærlig hvorfor folk følger de!
Unnskyld til alle som kan føle seg truffet, men måtte bare få ut litt irritasjon.

Forresten så er rommet mitt rotete, ja.

Dette blir kanskje litt langt, men..
Et år etter at lillesøsteren min ble født (altså 2008), var mamma plutselig ofte til legen. Jeg visste ikke hva det gjalt fordi ingen sa noe til meg. Jeg lyttet av og til da mamma og pappa snakket om det mens jeg sov. De diskuterte hva det kanskje kunne være. Etter en stund når mamma hadde vært hos legen en del ganger til fortalte hun til meg og broren min at hun hadde kreft. Jeg husker det som om det var i går. Vi satt og så på tv og hun bare buste ut med det. Akkurat som da hun fortalte at vi skulle få en lillesøster. Jeg hadde ingen erfaring eller jeg kjente ingen som hadde hatt/har kreft så jeg var veldig usikker på hva det gikk ut på. Jeg gikk tross alt bare i femte klasse, men det jeg visste var at kreft var en av de vanligste dødsårsakene. Jeg tenkte med en gang at mamma kom til å dø. Snart. Jeg ble livredd. Jeg husker jeg fortalte Thyra det på skolen dagen etterpå. Mamma begynte straks på cellegift og livet fortsatte. Lillesøsteren min ble to år, så tre.. Mamma mistet alt håret og ble tynnere. I 2010 trodd alle sammen at hun skulle bli helt frisk. Alt var blitt mye bedre og kreften var blitt mye midre, så jeg stoppet egentlig å tenke så mye på det. Men etter at jeg begynte på ungsomskolen i 2011, forandre egentlig alt seg. Testene mamma tok fikk bare dårligere og dårligere resultater. Kreften hadde begynt å tåle cellegiften. Så mamma begynte på nye kurer og tok strålig samtidig. Hun lå som oftes på sofaen og sov hele dagen. Det var så grusomt. En periode var hun lagt inn på sykehuset pga blodmangel. Og en annen gang fordi noe hadde tettet seg inni magen hennes så hun måtte operere. Jeg gråt meg i seng hver kveld. 11-11-2011 fikk mamma vite at den siste kuren hun hadde tatt ikke virket. Kreften hadde tydeligvis spredd seg. Julen 2011 var veldig annerledes. Mamma var kjempe tynn og orket nesten ingenting. I romjulen oppdaget hun en kul på magen. Den ble bare større og større. I Januar fortalte mamma meg at det ikke fantes noe mer legene kunne gjøre. På skolen dagen etter knakk jeg plutslig sammen. jeg greide ikke å skjule frykten og redselen lenger, jeg begynte bare å gråte.
Dagen etter fortalte mamma at hun kunne ta stråling over kreftsvulvsten i magen, men de visste ikke om det ville hjelpe. Så når vi minst trengte det; ble pappa, jeg, min ti år gamle bror og min fire år gamle søster syke av influensa. Jeg var borte i en uke fra skolen. En dag satt mamma og skalv og skalv. Jeg strøk henne på ryggen, men skjelvingen ville ikke stoppe. jeg husker hun sa: "Du er så snill, du Julie", mellom skjelvingene. Så dagen etter kom en sykebil og hentet mamma. Dagen etter besøkte vi henne på sykehuset. Det var slutten av januar. Jeg husker at mamma ba meg om å ta opp "Lillyhammer" slik at hun kunne se episoden når hun kom hjem igjen. Men så ble hun bare dårligere. På lørdags natten var hun på vei til å gå ut av tiden. Og på tirsdagen uken etter sov hun hele tiden. Men av og til våknet hun opp og sa noe. Da vi dro hjem den dagen sa jeg: "Jeg elsker deg, mamma". og da smilte hun og sa: "Elsker deg også". Det var det siste jeg hørte hun sa før hun døde 22:15 på torsdag, 2-2-2012. Jeg hadde sittet ved siden av henne. Hun hadde åpnet det ene øyet og sett på oss. En tåre rant ned over kinnet hennes. Jeg tror nok det var hennes farvel. Og plutselig stoppet den tunge pustingen hennes og hun hev et par ganger etter pusten. Også sluttet brystet hennes å heve seg og mamman min var død.
hver dag tenker jeg at jeg kunne gjort noe annerledes. tenkt mer på henne. Hjelpet til mer, men det gjorde jeg ikke. Jeg trodde ikke hun skulle dø. Hun hadde alle ods med seg, trodde jeg iallefall.
Så, det var slik min mor døde.

Foretrekke forhold, men e såå jævla god i å ver singel..

siden februar

Okei, hør her nå. Det her blir bare for drøyt. Måten du, og mange andre, utnytter formspring og "hide my name" på er bare helt sykt.
En ting er å kalle meg ditten og datten, men når dere blander inn faren min som faktisk er død, når dere skriver sånne ting, jeg bare lurer på en ting; hvor er hjertet ditt? hvor er samvittigheten din?
Mulig at du føler deg tøff og kul ved å skrive sånn her, men hva tror du foreldra dine sier? Tror ikke de står bak deg når du skriver sånt og sier "Bra gjort, nå er jeg stolt av deg!" eller hva?
Hva gjør du når foreldra eller familien din finner ut hva du sitter å skriver til folk? Tror virkelig ikke de kommer til å hoppe av glede. Kan love deg at de kommer til å bli så sykt skuffa over deg. Da hjelper det ikke komme med unnskyldninger som "var ikke jeg som skrev det, det var bare tull, jeg mente det ikke" blablabla.
Blir dere aldri fornøyde? Hvor lenge har dere holdt på med dette her, rundt et halvt år? Hva vil dere oppnå med dette?
En ting er det når dere kaller meg ting og skriver masse bullshit som ikke er sant, ille nok det, men når dere begynner å dra inn faren min her, det blir bare for ille. Hva er det som får dere til å sitte å skrive sånne ting til en person du ikke kjenner, en person som ikke har gjort deg noe som helst? Alle dere der ute har en hjerne og VET at det sårer, så hvorfor gjør dere det da?
Er det virkelig SÅ gøy å sitte dag etter dag å slenge dritt til meg? Får det deg til å føle deg bedre, har du en sykdom som gjør at du har en trang til å måtte rakke ned på andre?
Jeg er faktisk et ekte menneske med følelser, visse ting dere skriver her sårer meg faktisk til tider. Det er ikke en enkelt kommentar som sårer meg, men når jeg får minst 20 meldinger her på formspring om at jeg skal dø, at jeg er skam for familien, at jeg er hore, at faren/moren/søstra mi er sånn og sånn, dere har til og med sendt meg trusler og skrevet de sykeste ting som jeg ikke vil nevne her engang, hva faen er det dere tenker med? Er du sjalu, vil du prøve å ødelegge meg og mitt liv mest mulig eller er du rett og slett bare en frekk liten jævel med null hjerte? Eller er det kult å skrive dritt til meg, og det er sånn at dere går å skryter til venna deres senere?
Jeg mener bare prøv å sett dere i min situasjon, tror virkelig ingen av dere hadde likt det. Dere vet tross alt bare noen FÅ ting jeg har gjort i livet mitt, dere vet ikke noe som helst om hva jeg har vært igjennom. Bare prøv å være et ekte menneske, prøv å se denne saken fra min side. Håper virkelig du sitter der med en liten klump i magen nå, for det er absolutt INGEN som fortjener å få så mye dritt her anonymt uansett hvor mye ille og hvor mye dumt man har gjort.
Dere henger dere opp i ting som har skjedd før, og mesteparten av det dere hører er bare tull.
Det finnes faktisk folk der ute som finner på de sykeste ting bare for at folk skal gå i mot meg, hate meg og slenge dritt. Dere gir meg ikke en sjanse til å vise hvordan jeg faktisk er, dere har allerede bestemt dere for hvordan type jente jeg er. Og dere får bare tro hva dere vil, men kan love deg at dere som sitter å skriver dritt er et mye verre menneske enn meg.
Men hør nå her, jeg må desverre ødelegge hobbyen deres, jeg skal legge ned hele formspringen min. IKKE fordi jeg blir så såra av det dere skriver at jeg ikke greier mer, men når noen venner av søstra mi ringer henne og forteller hvor mye stygt dere skriver her så blir familien min bekymra. De blir såra og lei seg, DERFOR legger jeg den ned. Dere har bare gått for langt, og nå må jeg bare sette en slutt for dette. Moren min har til og med lyst å politianmelde dette her, forklarer det noe for hvor seriøst de ser på dette her?
Hva gjør du om politet finner ip-adressen din, ringer foreldrene dine, forteller de hva som har skjedd? Er du like tøff da? Var alt det her virkelig verdt det når foreldrene dine forteller deg hvor skuffa og flau de er over deg? Tenk litt på det.
Tenk hvor mange timer og dager dere har brukt på mitt liv, tenk hvor mye dere studerer og finner ut. Dere gjør ALT for å finne feilene jeg gjør, dere prøver for harde livet å finne på så mye stygt å skrive til meg i håp om at det sårer. Men vet dere hva, jeg kunne holdt på sånn her med dere sykt mye lengre, dere har gitt meg mye selvtillit. Dere har bevist at jeg har et mye mer spennende liv og at jeg er jente dere ser på som en ”trussel”. Ikke si imot engang. Hvorfor ellers er dere så keen på å skrive så mye dritt? Hadde dere ikke vært misunnelige eller sjalue hadde dere aldri tatt dere tid på å skrive alt det her til meg. Så takk for det! 
Men nå har jeg brukt nok tid på alle dere haters der ute, er det noe mer dere har på hjertet får dere fra og med nå faktisk være tøffe nok å komme til meg på facebook eller møte meg. Dere må faktisk i det minste greie å stå for det dere sier.
Takk for meg og håper virkelig mange av dere der ute vokser opp i hodet og slutter med dette tullet her, det blir bare for dumt. Jeg har ikke tatt meg nær av det dere har skrevet, men jeg vet det er mange andre der ute som gjør det, tenk over det.

saraaa

skulka? xd vi har streik. taper av de da

e har 10 tror e:s e de unormalt å ha?

vet du ka. no e e lei av all dinna driten. de e alltid nokke galt!!
enten har man for små puppa, eller for store.
så har man ikke rumpe eller for stor rumpe.
kan ikke dokke få de inn i hode dokka at ingen e fuckings perfekt??
e e 100% sikker på at dokke/du ikke e det dokke/du heller. så Fuck off. å voks opp!

mamma bruka å følle mej inn i toget, mens han pappa stende midt i løypa for å sjå om alt jenge bra me mej, å av og til stende besteforeldra mine på slutten av løypa og teke imot mej.. og visst ej e snill så bruka ej å få is :)))

My life,
My choices,
My mistakes,
My lessons,
Not your business.

Look at the time and realise I still have hours left to sleep and be like 'YESSSS' then fall asleep again ☺

kom opp i matte for helvette!

eineste ej bruka kikkert til e å sjå kem så kjøre utpå sjøen, såå kanskje ein baot?

dee he sagt godnatt atm